Jeg heter Ole Gunnulfsen, med erfaring fra trøndersk rock/pop, låtskriving, gospelkor, teatermusikk og masse annet. Jeg fant nylig igjen gitaren, rensket opp den rustne stemmen min og satte igang med å spille musikk. Og det etter mange og tyve års pause.....
Det som egentlig var et ønske om å få haket av: «spille inn en eller to av de sangene jeg lagde for mange år siden» på «bucketlista» ble etter hvert til noe helt annet: nye sanger begynte å renne ut i en stadig striere strøm, det var jo så innmari moro å lage små skråblikk på livet: sanger til håp og trøst, til glede og latter, sanger med litt særegne titler og morsomme innfallsvinkler,.... sanger om å kunne leve til man dør: en vet jo ikke om det blir et liv etter døden så en får vel satse på å få mest ut av det som skjer før eller....?

Deretter fikk jeg lyst til å spille sangene live: kunne formidle følelser, skape stemning, fortelle historier; der og da – i øyeblikket. Jeg «stakk tærne ut i vannet»,startet å spille live, og til min store overraskelse fungerte formatet med bare Ole, gitaren og publikum veldig godt – folk satt med både smil om munnen og tårer i øyene når jeg gikk av scenen. De likte å høre mine små sanger og historier om «vårs småfolka» - vi vanlige menneskene - og om våre gleder og sorger her i livet. Selv vi har jo spennende historier som kan røre, og trenger noen som forteller dem.

En konsert med artisten Ole G skal være en fargerik blanding av historier og sanger, for hver av sangene hans har sin egen historie og følelse. Man skal jo ikke være redd for å blottlegge seg – en sang skal jo vekke følelser og bevege deg på en eller annen måte.. En må jo synge med hjertet utenpå skjorta om det skal være noen vits eller.... ?